Demohuset har 20 paneler på sørvendt tak og produserer rundt 5.400 kWh i året. Det er nok til å dekke deler av husstandens varmtvannsbehov, lade el-bilen og fylle alle store og små skjermer med elektronisk liv. I sommermånedene selges overskuddsstrøm til kraftselskapet.

– Det føles godt å bo i et moderne, energiansvarlig hjem, sier Bjørn Berg, daglig leder i Sunva AS. Han er svært fornøyd med hvordan de mørke panelene elegant og futuristisk gir et harmonisk løft til den sorte takflaten. Fasademessig sklir huset fint inn med resten av nabolaget i det nyetablerte boligfeltet i Lillesand i Aust-Agder.

– Dersom det er mulig, anbefaler jeg kundene å montere inverteren i garasjen og føre strømmen fra panelene rett ned dit, sier Berg og peker på en blå boks på veggen. Inverteren – eller vekselretteren – gjør om likespenningen fra solcellepanelene til vekselstrøm som kan leveres ut på strømnettet. En liten skjerm avslører solaktiviteten utenfor.

– I garasjen er det ofte bedre tilgjengelighet og plass dersom man senere ønsker å utvide med batteri til å ta vare på overskuddstrømmen. Dessuten blir det enklere å lade el-bilen, smiler Berg og forteller at fra garasjen går elektrisiteten fra solpanelene, sammen med kraft fra nettleverandøren, sømløst ut i el-nettet i hele huset.

Lønnsomt

Stadig flere ønsker å produsere sin egen strøm. I følge en undersøkelse utført av Infact på vegne av Fjordkraft, fremgår det at 10,6 prosent av befolkningen vil godta høyere kostnader for å produsere egen strøm. Ytterligere 34 prosent er interessert dersom prisnivået tilsvarer kjøp over strømnettet. Bjørn Berg er ikke i tvil om lønnsomheten ved å investere i solcelleanlegg.

– Når man tenker på at solinnstrålingen på Sør- og Østlandet er like stor som sentrale områder i Tyskland, at solceller har en garantitid på 25 år og at effekten nesten ikke taper seg, sier det noe om at det er gode penger å spare ved å gå til innkjøp av et solcelleanlegg, sier Berg. Dette bekreftes i en ny rapport fra Accenture og WWF. I følge deres beregninger vil tilbakebetalingstidene for solkraft i Norge være 12-13 år innen 2020 og syv år innen 2030.

Moro

For mange er det likevel ikke økonomi som er det fremste argumentet for å gå til anskaffelse av et solcelleanlegg.

– Samfunnsbevissthet og -ansvar. Ren energi gir ren samvittighet – man blir en del av løsningen, ikke problemet. Og så er det moro å ha sitt eget lille kraftverk, smiler Berg og fisker smarttelefonen opp av lomma. Han starter opp en App. – Her kan jeg følge med strømproduksjonen i sanntid, jeg får opp feilmeldinger og historikk. Takket være denne går jeg rundt med kontrollsentret i lomma, avslutter han.